Blodprøver og slikt...

En lang periode før jul følte jeg meg mye dårlig, og jeg hadde bestemt meg for at jeg faktisk skulle dra til legen. Jeg er ikke fan av å dra dit i utgangspunktet, fordi jeg i så alt for mange tilfeller opplever at jeg kun får skrevet ut smertestillende, noe jeg ikke er spesielt glad i. Jeg tar veldig sjeldent noe, mot noe som helst. Og om jeg tar noe, så er det gjerne alternativ naturmedisin. Funker alltid! Men, jeg hadde likevel bestemt meg denne gangen. Denne gangen tok de alle tester som kunne tas, og deriblant blodprøver. Før var jeg livredd for å ta sprøyter og blodprøver, men etter den O'store benbruddsopplevelsen har jeg vendt meg til det. Jeg har visst vanskelige, og lite medgjørlige blodårer har jeg hørt. De som hentet meg med ambulanse i mars forsøkte å stikke meg ti ganger på forskjellige steder, uten hell. De ble derfor nødt til å fly inn en anestesilege, og jeg fikk fly i helikopter. Før jul måtte det fem forsøk til, og tre forskjellige sykesøstre. Hun siste klarte det på første forsøk, og fikk stjerne i boka mi hvertfall. På mandag var jeg igjen hos legen, og jeg ba spesifikt om stjernesøsteren. Dermed var undersøkelsen gjort på et blunk. I tillegg til alle disse blodprøvene måtte jeg etter benbruddet få mye smertestillende, og blodfortynnende. Smertestillende kom ofte i pillevariant, men på det verste kom det intravenøst. Hver dag ble det satt blodfortynnende i magen med sprøyte, og som om ikke det var nok måtte dette også gjøres da jeg kom hjem. Jeg var ikke særs fristet til å sette de selv, så mamma fikk derfor den store oppgaven. Det skulle mange stikk til, men det fine er, at nå er jeg kvitt sprøyteskrekken :)

Bli ny // lunsj

Dagens lunsj: To knekkebrød med salat, ost, kalkunfilet og paprika. Mmmm...

 

Bli ny // Første treningsøkt

Første treningsøkt...igjen! Jeg har ikke tall på hvor mange "første" treningsøkter jeg har hatt, men i dag hadde jeg i hvertfall en til. Jeg kom så utrolig godt i gang i fjor. Trente fem dager i uka, spiste sunt, gikk lange turer og begynte å gå ned i vekt, og følte meg bedre og bedre for hver dag som gikk. Men så falt jeg ned en trapp, brakk beinet og siden har jeg ikke rørt meg (mer eller mindre), før nå. Beinet er fortsatt ganske på trynet, men jeg kom meg nesten gjennom en hel zumbatime, og det er mer enn forventet, så jeg er fornøyd. I går ble alt godteri (en stor kurv full) fjernet fra huset, og i dag ble kjøleskap og fryser fylt opp med frukt, grønnsaker, bær og fullkorn. Det er deilig å være i gang igjen, og denne gangen skal det bare fortsette. Så om du vil bli med å trene, er det bare å rope ut!

Dette er slik jeg føler meg nå. 

Legg til bildetekst

Jul og nyttår...

Denne julen ble ganske annerledes, i forhold til hva jeg er vant med. Ettersom at vi snart skal flytte, og vi allerede i juli trodde at vi kom til å ha flyttet før jul, hadde vi like så greit pakket vekk ALL julepynt. Heldigvis har Mor nok julepynt til å fylle julehuset i Drøbak, og vi andre stakkarer fikk låne litt. Mamma hadde bestemt seg for at hun ikke skulle kjøpe juletre i år, men siste skoledag fikk hun med seg treet som hadde blitt brukt i julespillet, og dermed var det også reddet. Juletrepynten ble diverse hjemmelaget; tørkede appelsiner, noen lånte julekuler og sukkertøystenger. Det ble veldig fint, i en alternativ juletrefot (stor sinkbøtte). Lille julaften feires som regel hos pappa med julegrøt, mandel, marsipangris og kos. Dette året var ikke et unntak. Julaften ble feiret hos svigers, med hele min familie tilstede. Det var veldig hyggelig! 12 mennesker rundt bordet. Jeg elsker store julefeiringer. Første juledag er pysjslabberas, og andre juledag var det duket for etegilde hos besteforeldrene til Emil. Fjerde juledag kom store deler av familien på juleselskap, og dagen etter inviterte mamma en haug på vafler. Så var vi kommet til nyttårsaften. Feiringen ble avholdt i vårt lille krypinn, med Emil, Mor, Athilla, meg selv og 6 kg kalkun. Det var det som var igjen da det ble handlet inn dagen før. Vi spiste kalkun i fire dager etterpå. Jeg er superfan av jul, nyttårsfeiringer, familiekos og ferie, og det er synd de dagene går så innmari fort. Gleder meg allerede til neste år...

Vi ser på "Tre nøtter til Askepott", men Athilla syns ikke det er så spennende.

Pysjslabberas 1. juledag

Nyttårsaften!

Årets kalkun. 6 kg :O

Dessert (blåbærfromage) og champagne.

Den lille familien poserer for snapchat. SKÅL! Og godt nytt år :)

Lys i enden av tunellen...

En god stund siden sist det ble skrevet på denne siden. Har ikke hatt ork eller lyst før nå. I det siste har jeg skrevet bacheloroppgave (Anerkjennende relasjoner i klasserommet), som jeg endelig kunne levere til printing i dag. Levering av oppgave skjer på torsdag, av min fine samboer, og på tirsdag i neste uke skal jeg ha framlegg. Og SÅ kan livet begynne igjen! Det er nemlig slik det føles. Har vært "isolert" i ca. 4 uker (veldig lenge for meg), dvs. ingen festlige avbrekk av noe slag. Nå ser jeg veldig frem til å kose meg med andre ting :)

Snakkes...

Bildet er forsiden på oppgaven. Tegnet av Vilde og fargelagt av meg :)

Vinskjuler...

Emil og jeg er glad i vin. Veldig glad i vin. Som oftest har jeg en dunk med vin stående i hylla. Disse dunkene er jo ikke akkurat så veldig fine, og nå som jeg har begynt å gjøre noen små forandringer i leiligheten, passer ikke dunken inn lenger. Jeg begynte derfor å lete på nettet etter en oppskrift på "hvordan lage sin egen vinskjuler." Jeg hadde i utgangspunktet tenkt til å bygge meg en sånn kasse, men så kom jeg over et bilde av en strikket vinskjuler. Jeg fant til og med et sted som solgte dem, men ville så gjerne at den skulle være hjemmelaget. Derfor ba jeg min gode venn Malene om strikkehjelp (det vil si; hun har laget hele). Jeg kan nemlig ikke strikke mønster og jeg hadde et veldig spesielt ønske. Hun ville gjerne hjelpe meg, og nå bare en liten stund etter innsendt bestilling har jeg vidunderet. Jeg er super fornøyd! Tusen takk, Malene! Nå er det bare å komme og ta et glass.
Snakkes...

Russerevyen presenterer...

...FødtUnderFemmila.Com. Dette er årets russ sin revyforestilling. Revy er greia, jeg elsker å gå på revy, og jeg elsker å spille i revy. Derfor er det en selvfølge hvert år og se Nesoddens russerevy. Emil og jeg fikk med oss andreas og Veronica, og vi fikk med oss den nest siste forestillingen. Vi hadde i utgangspunktet ingen forventninger, for uten forventninger kan man alltid bli positivt overrasket. Og det ble vi, på mange måter. For det første hadde de forestillingene sine på en helt ny (i revysammenheng) scene. Scenen er veldig stor, og jeg var skeptisk til om de ville klare å fylle den. Temaet i revyen var OL 1994, nostalgi i mitt hjerte. Da revygjengen startet med åpningssangen: "Se ilden lyse" av Sissel Kyrkjebø med egen tekst og urekte norske skiklær, kjente jeg det pressa litt i brystet. Videre var det et par skikkelig tøffe nummer, men jeg lo skikkelig bare tre ganger, og det er litt lite for min del. Jeg har ikke vanskelig for å le, men denne gangen var det rett og slett ikke helt min humor tydeligvis. Det var allikevel noen lyspunkter. Jeg går kanskje inn med et annet blikk en mange andre, vi i revygruppa er nemlig ute etter nye skuespi|llere, og øynene går derfor automatisk på de flinkeste, og jeg får kanskje  med meg ting andre ikke ser etter. Åpningssang, The dagligvare-battle, Nesodden synkronsvømmelag, Kjent eller ei, på Nesodden bor jeg, Fremtidscurling, OlaNormann-style, Ninas (valg)kamp og Avslutningssang er de numrene jeg vil trekke ut. I tillegg er det tre skuespillere som utmerket seg, og disse kommer jeg til å kontakte, og forhåpentligvis har de blitt bitt av revybasillen, og vil prøve seg igjen på Nesoddrevyens scene.
Snakkes...

Bandet

Åpningssang: I '94 ble vi født...

Åpningssang: I '94 ble vi født...

Skjønnhetens disippel

Helios-halvøya

Si meg hvorfor...

The dagligvare-battle, med en av kveldens stjerner: Melissa Erde.

The dagligvare-battle

Nesodden synkronsvømmelag

Ola Normann-style

Ninas (valg)kamp

Avslutningssang: Du kan ikke stoppe oss...