Blodprøver og slikt...

En lang periode før jul følte jeg meg mye dårlig, og jeg hadde bestemt meg for at jeg faktisk skulle dra til legen. Jeg er ikke fan av å dra dit i utgangspunktet, fordi jeg i så alt for mange tilfeller opplever at jeg kun får skrevet ut smertestillende, noe jeg ikke er spesielt glad i. Jeg tar veldig sjeldent noe, mot noe som helst. Og om jeg tar noe, så er det gjerne alternativ naturmedisin. Funker alltid! Men, jeg hadde likevel bestemt meg denne gangen. Denne gangen tok de alle tester som kunne tas, og deriblant blodprøver. Før var jeg livredd for å ta sprøyter og blodprøver, men etter den O'store benbruddsopplevelsen har jeg vendt meg til det. Jeg har visst vanskelige, og lite medgjørlige blodårer har jeg hørt. De som hentet meg med ambulanse i mars forsøkte å stikke meg ti ganger på forskjellige steder, uten hell. De ble derfor nødt til å fly inn en anestesilege, og jeg fikk fly i helikopter. Før jul måtte det fem forsøk til, og tre forskjellige sykesøstre. Hun siste klarte det på første forsøk, og fikk stjerne i boka mi hvertfall. På mandag var jeg igjen hos legen, og jeg ba spesifikt om stjernesøsteren. Dermed var undersøkelsen gjort på et blunk. I tillegg til alle disse blodprøvene måtte jeg etter benbruddet få mye smertestillende, og blodfortynnende. Smertestillende kom ofte i pillevariant, men på det verste kom det intravenøst. Hver dag ble det satt blodfortynnende i magen med sprøyte, og som om ikke det var nok måtte dette også gjøres da jeg kom hjem. Jeg var ikke særs fristet til å sette de selv, så mamma fikk derfor den store oppgaven. Det skulle mange stikk til, men det fine er, at nå er jeg kvitt sprøyteskrekken :)