Hva er lykke? Om noen jeg ikke har sett på en stund spør meg om hvordan jeg har det svarer jeg jo alltid "bra, og du?" Dette har blitt et slags standardsvar. Hvorfor det? Bryr vi oss i nok om hverandre til å faktisk kunne fortelle hverandre hvordan vi egentlig har det? Jeg har ofte avgitt dette svaret, enda jeg egentlig kanskje heller skulle ha sagt: "nja, jeg har hatt det bedre...". Det er så mange forventninger. Fra andre, men kanskje aller mest fra meg selv. Jeg har nå kommet meg 1 1/2 år ut i utdanningen minog jeg sitter her å undrer meg ihjel på om jeg har valgt riktig. Jeg kjenner, at selvom jeg har hatt en lang og veldig hyggelig juleferie nå, så gruer jeg meg litt til å begynne på skolen igjen. Det er mye oppgaver og forventninger og jeg hater og ikke innfri dem. Jeg tar meg selv i å drømme meg bort. Sitter på finn.no og ser i gjennom alle småbrukene som skal selges. Jeg kunne ønske jeg hadde penger nok til å kunnekjøpe et småbruk og også finne noe spennende å leve av på gården. Jeg vil ha barn, geiter, høner, katter og hund. Jeg vil bake cupcakes, reise til spennende steder, drive kattepensjonat, redde hunder og katter fra gata og jeg vil kunne si at jeg er LYKKELIG! Jeg sier ikke at jeg ikke har det bra nå. Jeg har en super kjæreste som jeg elsker, jeg bor billig rett ved familien som jeg har et godt forhold til og jeg har muligheten til å gå på skole. Men, er det nok? Jeg tror at jeg ikke følger drømmen 100%. Kanskje fordi jeg er redd for å sitte der en dag, med et slitent hus og ingen penger. Men, kanskje lykke er å følge drømmen 110%, heller feile enn å ikke ha prøvd seg? Er det noen andre som har det på samme måte? Jeg føler meg noen ganger alene om å føle disse tingene. Det er litt vanskelig å si til noen at man ikke akkurat er helt fornøyd med tilværelsen. Hadde vært fint å høre, om det er noen som har det som meg...
Snakkes...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar