Malin Alexsandra: Athilla

Som de fleste har fått med seg hadde vi en familieforøkelse her i midten av sommerferien. Vi har jo lenge snakket om at vi vil ha hund, men vi hadde egentlig bestemt oss for at vi skulle vente. Vente på større plass, bedre økonomi og mer tid (vel, mer tid får vi sikkert aldri, men de to andre punktene var vi ganske bestemte på). Uka før Emils sommerferie skulle starte satt jeg bare inne og tittet på finn.no. Jeg har vært på den siden mange ganger, men veldig sjeldent på den "gis bort" siden. Jeg skummet igjennom og der, på tredje side, lagt ut samme dag var det bilde av en valp med et rufsete hode og hengeører. Det var kjærlighet ved første blikk. enda jeg visste hva vi hadde bestemt oss for, måtte jeg bare vise Emil bildet da han kom hjem fra jobb. Som jeg trodde, kjærlighet ved første blikk! Det tok ikke veldig lang tid og mange diskusjoner før vi skjønte at denne frøkna var ment for oss.

Da vi fikk henne var hun allerede 7 måneder og hun har bare bodd ute i en hundgård, så da hun kom til oss var hun veldig usikker på alt og ALT skulle utforskes. Nå, snart 4 mnd. senere er hun ganske lik seg selv fortsatt. Hun har blitt mye roligere på mange punkter, men ting skal fortsatt nøye utforskes og hun er ikke så flink til å gå i bånd enda heller, bare når hun vil selv. Nå nærmer hun seg 1 år og fjortisalderen trer inn for fullt. Jeg har ikke telling på hva og hvor mye hun har ødelagt her hjemme. Et dusin tomme doruller, aviser/blader og annen papp, flere drikkeglass, 4 stk. sofaputer, noen glidelåser til gensere, en internettkabel, lysetsake, 3 vinduskarmer, hun har gnagd på skrivepulten, spist i stykker fjernkontrollen og tygd av bamse nesa. den siste var verst ettersom at alt det andre kan erstattes. Men, det aller, eller verste skjedde allikevel sist fredag. Etter en veldig fin forestilling på revyen dro Emil og jeg en tur til Chris og Maiken. Da vi kom hjem, ca. kl. 00.20 så vi at det lå masse papir i sofaen. Det var ikke akkurat en stor overraskelse, det gjør det jo så ofte. Da jeg fikk sjekket litt nærmere så jeg at det var papiret til en mørk sjokolade jeg hadde kjøpt tidligere. Etter en rask, ganske panisk leting kunne jeg konstatere at de 100 g med sjokolade vi en gang hadde hatt, nå befant seg i magen på en meget fornøyd Border Collie. Ut i fra det jeg har hørt tidligere skal det ikke være bra for hunder å spise dette og jeg sjekket litt på nettet og jeg ringte veterenær. Vi fikk beskjed om at vi måtte komme inn til veterenærhøyskolen i Oslo, som er det eneste stedet i mils omkrets som tar inn dyr på natten, slik at de kunnehjelpe oss. Det er veldig viktig at sjokoladen finner veien opp igjen. Vi dro inn og Athilla fikk en sprøte med brekningsmiddel. Det tok noen få strakser og plutselig lå hele sjokoladeplata foran meg i flytende form. HELDIGVIS! Hun har fått flytende medisinsk kull i noen dager nå og hun er helt tilbake til sitt gode gamle seg. Veldig god hjelp i Oslo... TAKK!
Det var litt om snuppa vår og det blir helt sikkert mere etterhvert <3
Snakkes...